Symboler

I framstillingene av helgenkongen fins det flere symboler og attributter eller kjennemerker. Slike attributter hjelper oss til å skille han fra framstillinger av andre helgener. Helgenkongen vart fort også et symbol i seg sjøl, han representerte makter og forestillinger som var sentrale i middelaldersamfunnet.

Øksa var helgenkongens fremste kjennemerke, det er først og fremst den som gjør det mulig å identifisere figuren, maleriet eller andre framstillinger. Som oftest er øksa plassert i høyra handa. Øksa er også det eldste kjennemerket vi veit om, den står også som merke for Olsok på privstavene, på erkebispens mynter og på Nidarosdomens segl. Omkring 1280 vart også løva i riksvåpenet utstyrt med ei øks i framlabbene.

Det har vært diskusjon om hva slags øks som var grunnlaget for det sentrale kjennemerket. Var det Olavs egen øks som han brukte i slaget på Stiklestad eller var det martyrøksa, øksa som han vart drept med? Nyere forskning rekner helst med at det var martyrøksa.

I noen av de eldste helgenframstillingene hender det at øksa er erstatta av et liljescepter. Det var et tegn på kongelig verdighet, like ens som krona som han gjerne er framstilt med.

I venstre hand holder helgenkongen gjerne et kjennemerke som kan variere noe, på slitte figuerer kan det også være umulig å avgjøre hva det har vært. Men det kan være rikseplet, et annet av kronregaliene enn scepteret, en kalk, for vinen ved nattverden, et ciborium, brukt for alterbrødet ved nattverden eller ei kule som symboliserte jordkula. I noen få tilfeller lener han også en fot mot ”jordkula”. I middelalderkunsten var verden som fotskammel et Kristussymbol, så her har vi trulig med ei av de mange sammelikningene med Kristus å gjøre.

En annen figur kan også kalles fotskammel, men er mer kjent som underligger. På mange framstillinger kviler helgenkongen føttene på en figur som kan ha mange utforminger, helst menneske eller drake. Denne figuren symboliserer noe, men det har vært mye diskusjon om hva den egentlig symboliserer. Er det motstanderne på Stiklestad, kongens eget syndefulle vesen som han har vunnet over, den onde sjøl i ulike utforminger eller noe anna? Noe endelig svar har vi neppe, og det er ikke sikkert det fins heller.

Ei utforming av Olavskorset kjenner vi fra tidlig på 1300-tallet. I dag brukes det som kommunevåpen for Verdal og som fylkesvåpen for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dessuten blir det framstilt av blomster på Stiklestad. Det blir satt ut 4000-5000 planter hver sommer.

Olav den hellige som helhet var først og fremst et rikssymbol. ”Hellig Olavs lov” er et kjent begrep fra middelalderen, bøndene viste stadig til den når det kom nye skatter eller pålegg som de syntes var for dryge.

Utviklinga av riksvåpenet er også sentralt i denne sammenhengen. Når det gjelder utforminga av dette, er vi på sikker grunn først med Håkon Håkonsson (1217-1263). Han brukte ei opprett løve i gull på rød botn i våpenet. Litt seinere på 1200-tallet vart løva utstyrt med øks i framlabbene og ei lita krone på hodet. Dermed hadde symbola for helgenkongen kommet inn i riksvåpenet som da viste at regjerende konge alltid var arvtaker etter helgenkongen. Kongen hadde ”lånt” landet av helgenkongen, han som var ”Rex perpetuus Norvegiae”, Norges evige konge. Ideologien fra kongekroninga i 1164 hadde fått en symbolsk uttrykk.