Oppvekst og vikingtog

Kunnskapen om Olav Haraldssons yngre år er svært liten, og det som fins er usikkert og delvis prega av sagn. Så det er vanskelig å lite fullt ut på fortellingene hos Snorre og andre forfattere.

Fra oppveksten på Ringerike (Bønsnes eller Stein) kjenner vi knapt mer enn et sagn og noen generelle beskrivelser. Her går det fram at mora fortalte om slekta og skapte forventninger om makt i framtida. Stefaren var mer bonde enn konge, og Olav så ikke opp til han.

Da han var omkring 12 år, trulig i 1007/08 reiste han ut i vikingtog. Men det skinner gjennom at fosterfaren, Rane, var den virkelige lederen på reisa. Det ser rimelig ut når myndighetsalderen var 15 år. Men vi kan heller ikke se bort fra at Olav var født tidlig i 990-åra og var litt eldre enn 12 år da han reiste ut.

Olav Haraldsson lå ut i viking fra 1008 til 1015. Vikingtoget gikk først til Danmark, så langs svenskekysten til Gotland og Finnland. De brant og herja og skaffa seg mye gods på vanlig vikingvis, men finnene brukte trolldom mot dem så de måtte rømme der.

Seinere reiste de vestover og skal ha vært så langt sørover som til Spania, men viktigst var kamper i England der han deltok på dansk side. Men forholda i England var ustabile, mange skifta side flere ganger, og Olav kjempa på engelsk side en periode etter 1013.

I 1012 var han med på å dele den største danegjelden som noen gang vart utbetalt, 48 000 pund sølv. Danegjeld var penger, sølv og gull som engelskmennene måtte betale til vikingene for å berge liv og eiendom. Som en av de fremste høvdingene må Olav ha fått en god del av denne og andre utbetalinger. Inntektene fra England kunne han så bruke til å vinne seg venner og allierte da han vart konge i Norge.

Som sagt var forholda i England ustabile, ikke minst etter at den dansk/engelske kongen Svein Tjugeskjegg døde i 1013. Den nye kongen, Knut den mektige, måtte bruke tid for å skaffe seg herredømme i England, og svogeren Eirik jarl på Lade vart kalt dit for å hjelpe til.

Olav dro fra England til Norge sommeren 1015, men forholda i England var såpass uklare at historikerne ikke veit årsaken til at han dro. Det kan ha skjedd i forståelse med den engeske kongen, men han kan også ha hatt en avtale med Knut den mektige.