Olavshaugen

Ved den søndre Siide af Veien, straks vesten for Østre Stikkelstad, staaer det saa kaldte St. Olufs Kors, eller et af Muur opført Monument, til hans Erindring.


MONUMENTHISTORIEN PÅ STIKLESTAD

De første monumentene.

Det første monumentet på Stiklestad som er kjent gjennom historiske kilder, var et trekors med et jernkors på toppen. Dette ble fjernet i 1710 og erstattet med et nytt minnesmerke i teglstein med det originale jernkorset på toppen. i forbindelse med etableringen av dette monumentet ble det snakket om at det hadde stått et trekors til minne om Olav Haraldsson på stedet ”i mange hundrede Aar”. Mye tyder derfor på at det har stått et minnesmerke på Stiklestad allerede i middelalderen, kanskje også før den nåværende kirka ble reist. Dette blir imidlertid bare spekulasjon. Men alle monumentene var plassert på det stedet hvor kongens lik etter tradisjonen ble lagt i et skur natta etter slaget. Og alle minnesmerkene i eldre tid her er minner om nasjonens fødsel, og altså utgangspunktet både for stat, kirke og monarki i Norge. Ved siden av Stiklestad kirke er dette stedet dermed det mest symbolmettede sted på Stiklestad, kanskje i hele Norge.
Det var den såkalte Lemfortstøtta som ble reist på Stiklestad i 1710. Det egentlige initiativet til dette monumentet kom fra kona til oberst Lemfort som var katolikk, og som syntes det tidligere monumentet var for tarvelig. Da Gerhard Schöning besøkte stedet i 1774 beskrev han den slik:

”Ved den søndre Siide af Veien, straks vesten for Østre Stikkelstad, staaer det saa kaldte St. Olufs Kors, eller et af Muur opført Monument, til hans Erindring.»

 

Olavsstøtta okt 2006 184 uten kranDen nåværende Olavsstøtta på Stiklestad ble reist på samme sted i 1807 etter initiativ fra stiftamtmann Fredrik Adler. Han ble forflyttet til København da Trondhjems Stift ble delt i to i 1804. Han tok imidlertid med seg ideen og fikk laget støtta i København av sandstein fra Bornholm av en dansk billedhogger ved navn Nicolai Dajon som for øvrig var professor ved Kunstakademiet i København. Fortidsminneforeningen fikk i 1856 ansvaret for støtta og i 1879 skjøte på grunnen der den står. Slik er eiendomsretten fortsatt.
Lemfortstøtta ble fortsatt stående selv om den nåværende Olavsstøtta kom på plass i 1807. Så vidt vi vet sto begge støtter ved siden av hverandre, den ene dog mer og mer skjev etter hvert, kanskje helt til slutten av 1880-årene. Begge ser ut til å ha vært på plass i 1882 da Bjørnstjerne Bjørnson holdt sin berømte tale om ”Sælvstendighetens æresfølelse” på Stiklestad.


Bakgrunnen for NS-bautaen.

 

Allerede i 1934, altså ett år etter partistiftelsen, arrangerte Nasjonal Samling et partistevne på Stiklestad. Dette ble fulgt opp av tilsvarende stevner i årene som fulgte, og det ble tatt til orde for at partiet burde markere et større 10-årsjubileum for disse stevnene i 1944.
Når NS på denne måten brukte Stiklestad som arena for sine årlige partistevner, var det et uttrykk for et ønske om å markere det partiet selv beskrev som ”forbindelsen mellom Olav Haraldsson og Vidkun Quisling”, begge to beskrevet som førere for sitt folk! Det ble dessuten lagt stor vekt på å gjøre symbolene fra den norrøne fortida og fra vikingtida til symboler for det nye NS-regimet, for på denne måten å synliggjøre den omtalte forbindelsen.

Ikke alle sider ved begrunnelsene for denne historiske forbindelsen er like klart formulert, bl.a. halter det betydelig når NS ønsket å bruke vår norrøne fortid som en slags idealperiode i historien, samtidig som man ønsket å bruke Olav Haraldsson som en kultfigur. Det var jo nettopp Olav Haraldsson som tok oppgjøret med det norrøne, og som dermed i det store og hele forbindes med introduksjonen av en ny og fremmed religion i Norge.

I forbindelse med forberedelsene til det såkalte jubileumsstevnet i 1944 ble det tatt til orde for å etablere en mer monumental arena for denne markeringen. Det var derfor særlig fylkesføreren i Nord-Trøndelag som gjorde seg til talsmann for dette. I 1943 skrev han bl.a. dette:

 ”…utformingen av monumentet bør gi uttrykk for den forbindelse Nasjonal Samling ikke bare gjennom sine møter på Stiklestad, men også idémessig har med Hellig Olavs tanke og livsverk. . . . .en reliefvirkning hvor denne idé kommer til uttrykk for eks. ved en avbildning så vel av Hellig Olav som av Vidkun Quisling.”

Resultatet av prosessen ble at en skisse av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (også kjent for Olav Trygvason-statuen på torvet i Trondheim, og den såkalte sagasøylen ved Elveseter hotell i Bøverdalen) ble trukket fram og brukt som utgangspunkt for et nytt, og etter omtalen, mer verdig anlegg på det sted som Olavsstøtta inntil da hadde stått. Etter tradisjonen er denne støtta plassert på det sted hvor Olav Haraldssons lik ble lagt i et skur om natta etter slaget, og hvor legenden om den blinde mannen som fikk igjen synet har oppstått.


Reising av bautaen

 

Anleggsarbeidene startet deretter våren 1944, ledsaget av sterke protester fra eieren av Olavsstøtta, Foreningen til Fortidsminners bevaring, men uten at disse protestene ble tatt til følge. Før arbeidet med det nye NS-anlegget kom skikkelig i gang gikk det rykte om at Olavsstøtta fra 1807 skulle knuses og brukes som underlag for trappesystemet som skulle være en del av det nye anlegget. I ly av nattens mørke ble det derfor organisert et dugnadsarbeid i nabolaget der Olavsstøtta ble tatt ned i all hemmelighet, transportert ned til Verdalsøra og plassert i skjul bak kommunehuset (Folkets Hus). Støtta ble tildekket av ved og dermed skjult for omverdenen. Slik lå Olavsstøtta resten av krigen.

NS-bautaen 2 (Hovden)På Stiklestad ble deretter et 3 meter bredt trappeanlegg anlagt, med 39 trappetrinn og 3 repos. Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur med et relieff av den sentrale scenen fra slaget på Stiklestad, der Tore Hund stikker spydet i magen på kong Olav. Trappen fortsatte rundt denne brystningsmuren på begge sider. Bak relieffet og midt på ”Olavshaugen” ble en vel 9 meter høy bauta i kvartsitt fra Vågå reist, med et solkors samt en strofe fra Per Sivles dikt ”Tord Folesson” innhugget:

    Mannen kan siga
Men merket det må
I Norig si jord
Som på Stiklestad stå.

På grunn av tidsnød ble imidlertid relieffet ikke laget av stein, men i gips.
NS-jubileet ble deretter markert under olsok med en rekke av NS-partiets fremste ledere til stede, og med Quisling selv i spissen.


Nedriving

 

Bare få dager etter frigjøringen i 1945 ble det tatt et initiativ fra en privatperson på Verdalsøra som sendte en henvendelse til Fortidsminneforeningens leder, Erling Gjone, med spørsmål om det ikke var på tide ”å rydde etter gjestene”!

Fortidsminneforeningen fulgte opp denne henstillingen raskt og det ble laget skriftlige retningslinjer for hvordan dette skulle gjøres. NS-anlegget ble deretter bokstavelig talt knust. Relieffet, brystningsmuren og deler av trappeanlegget ble slått sønder og sammen og veltet ned i bekken og langs veien nedenfor. Bautaen derimot var et noe større problem. Løsningen ble at det ble gravd en grøft rett bak bautaen, hvoretter den ble veltet ned, trolig delt i to eller tre biter i fallet, og deretter tildekket med jord, og der ligger den altså fortsatt.

Etter nedgravingen ble den gamle Olavsstøtta hentet fra Verdalsøra og satt opp på samme sted hvor den var plassert allerede i 1807 og hvor den fortsatt står.
Dette er dermed dagens situasjon.

I flere sammenhenger senere har spørsmålet om hvordan denne delen av Stiklestads historie skal formidles blitt reist. Etter et seminar på Stiklestad i 2005 om minnesteder og minnesmerker tok SNK initiativ til å utrede saken nærmere, og en egen prosjektgruppe ble nedsatt for å vurdere ulike formidlingsmuligheter og formidlingskonsepter. Dette utredningsarbeidet ble støttet av ABM-utvikling, det statlige organet for museumsutvikling.

Utredningen forelå som en forstudie senhøsten 2007, og inneholdt tre hovedelementer:

a)    en synliggjøring av den nedgravde NS-bautaen der den ble lagt i 1945.
b)    informasjon i tilknytning til monumenthistorien på området
c)    en innendørs studieutstilling som stimulerer til fordypning, refleksjon og ettertanke.

Fortidsminneforeningen deltar nå (2009) i dette prosjektet og det arbeides både med selve utstillingskonseptet og med en praktisk løsning på synliggjøringen som ivaretar de nødvendige hensyn både til kulturminneforvaltning, kulturlandskap, estetikk osv. som saken krever.

Monument, minne og makt – Olavshaugen på Stiklestad frem mot 2030
Velkommen til seminar i regi av Fortidsminneforeningen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter
27. – 28. oktober. Les mer her.

Du finner mer info ved å klikke på vårt kart over området