Vegen til Stiklestad

Etter kong Olavs flukt var Knut den mektige overherre i Norge, og Håkon Eiriksson vart innsatt som vasall med jarletittel.

Håkons jarledømme vart ikke langvarig. Han drukna alt i 1029. Det skal ha skjedd slik at han reiste til England for å gifte seg, og så gikk skipet ned på heimvegen. Med han døde ladejarlsætta ut på mannssida, dermed var den slekta borte som hadde styrt Midt-Norge i generasjoner. Knut satte i stedet inn sin unge frillesønn Svein for å styre landet. Men i realiteten var det mora, Alfiva, og hirdbiskopen Sigurd som styrte.

Det er mulig at nyheten om Håkon jarls død var det som fikk Olav til å vende tilbake til Norge i 1030. Kanskje så han muligheten til å vinne landet tilbake i det maktvakuumet som hadde oppstått?

I alle fall tok han fatt på heimvegen sammen med en liten styrke. Men sønnen Magnus vart igjen ved fyrstehoffet i Russland. Turen gikk først til Sverige – der fikk kong Olav noe hjelp i form av hærmenn fra den svenske kongen, Anund Jakob. Deretter søkte han sannsynligvis mot Østlandet først, men møtte så sterk motstand fra dansk hold at han måtte snu. Ei av de eldste kildene (Tjodrek munk) sa det slik: ”Da Olav den hellige hadde samlet slik hærstyrke som han kunne på Opplandene, dro han til Trondheim; han hadde hørt at Svein Knutssønn ventet på han i Viken med en mektig hær, og derfor holdt han seg unna derfra.” Vegen gikk så nordover gjennom Sverige, den eksakte ruta kjenner vi ikke.

Men sikkert er det at kongen og en liten hær kom fra Jemtland og videre over til Verdalen. Der kom de først til Sul, øverste gården i dalen. Snorre fortalte at et mirakel skal ha skjedd der. Hæren trampa ned åkeren, men kongen reid rundt den, og etter noen dager stod den like fin igjen.

Vegen fra Sul til Stiklestad har voldt forskerne mye bry. Snorre fortalte at hæren dro fra Sul til Stav og de kvilte på Stavsmyrene. En gård med navnet Stav fins ikke i Verdal i dag, men Snorre nevnte den også i en annen sammenheng, så det er vanskelig å tru at gården ikke har eksistert. På grunnlag av andre kilder enn Snorre går det an å antyde at Stav lå i Sverige, og ei gjetting går ut på at det kan dreie seg om Sta i Duved.

Navnet Stav fins i dag som navn på et matrikulert jordstykke på gården Stuskin. I nabolaget ligger det flere rasgroper, så gården Stav kan ha ligget i dette området, men rasa ut på 12-1300-tallet. Mer enn en mulighet er likevel ikke dette. Men det er ei rimelig veglei fra Sul til området ved Stuskin.

Kongen og hæren gikk eller rei så videre utover dalen til Stiklestad. Ifølge Snorre brukte de flere veger eller stier og gikk i flere flokker. Det er ikke så mange vegleier i dalføret fram til Stiklestad, så det går an å gjette på hvor de gikk, men vi har ingen sikker kunnskap om det.