Kverna

kveinnaKommer fra: Devika i Nordli

Alder: Usikker, trulig fra ca. 1800

Til museet: 1959

Kvernhuset er lafta og står på stolper i bekken, taket er dekt med torv. Innvendig fins det merke etter sot, det kan tyde på at huset var brukt til tørkhus eller badstue før det var kvernhus. Kvernkallen er vertikal, og det er denne som driver oversteinen rundt, understeinen (pondstein’) ligger fast. Kverna blir drevet av vatnet som kjøres i vassrenna når kverna er i drift. Kvernsteinene kommer fra Selbu der det var stor produksjon av slike steiner.

Det var ”Bekkekvernutvalget”, nedsatt av Statens Kornforretning i 1955, som fant at Korsådalsbekken ved museet her passa godt til ei lita kvern. Utvalget hadde som oppgave å berge en del bekkekverner som ennå var intakt. Styret ved museet tok imot tilbudet om å sette opp ei kvern, og Statens Kornforretning kjøpte kverna i Nordli og flytta den til Stiklestad. Museet kosta så oppsetting og damanlegg. Kverna vart flytta lenger ned da bekken vart sikra i åra omkring 2000.

Det fins så vidt eksempel på slike bekkekverner fra middelalderen i Trøndelag, men de fleste er yngre. Før vasskrafta kom i brukt, nytta de handkverner når de skulle male kornet til mjøl.