Månedens gjenstand i februar

Som månedens gjenstand i februar har vi funnet frem en samisk slede

I 2017 markeres det samiske hundreårsjubileet Tråante2017. 6.-9.februar 1917 møttes store deler av den samiske befolkningen for første gang for å fremme felles sak som et folk. Resultatet ble det første samiske landsmøtet. Møtet fant sted i Trondheim, eller som byen heter på sørsamisk: Tråante.  Møtet er bakgrunnen for at 6.februar i dag feires som Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. I forlengelsen av jubileet vil SNK ha et forsterket fokus på samisk historie gjennom hele 2017.

Sammen med Meråker, Stjørdal og Levanger tilhører Verdal Gaske-laanten sijte eller Færen reinbeitedistrikt. Det sørsamiske navnet gaske laante betyr «det midterste landet» eller «landet i mellom». Den samiske historien i Verdalen har dype røtter. I mai 1742 vet vi blant annet at Peter Schnitler, som var utsendt fra Danmark for å avklare spørsmål angående riksgrensen mellom Norge og Sverige, fikk reinskyss fra Helgå­dalen i Verdal til Ongdalen i Steinkjer. I tillegg til reinsdrift har den samiske befolkningen i Verdalen blant annet utmerket seg som bjørnejegere. Videre var en av de mest markante skikkelsene under landsmøtet i 1917, Daniel Mortenson (1860-1924), faktisk født i Verdal. Forut for landsmøtet hadde Mortenson gjort seg bemerket som redaktør, aktivist, samepolitisk organisator og reindriftssame. I 1907 grunnla han Søndre-Trondhjems Amts lappeforening og i 1910 grunnla han avisen Waren Sardne (Stemmen fra fjellet).

Sleden vi har hentet frem som månedens gjenstand kommer fra Tronsmoen i Vera, Verdal og ble gitt til museet i 1987. Den er en karakteristisk båtformet slede eller pulk til bruk ved kjøring med rein. Denne typen farkost finner man langt tilbake i kildene. Et eksemplar som ble funnet ved Övertorneå i Nord-Sverige er datert til ca. 1200 og man kan se lignende pulker i bruk i Olaus Magnus berømte Carta Marina fra 1539: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ea/Carta_Marina.jpeg Ordet pulk kommer fra det samiske ordet bulke. Tidligere var pulken gjerne overtrekt med skinn som beskyttet bena til den som satt i sleden. Denne varianten ble etter hvert erstattet av den åpne typen som er vanlig i dag, kalt kjerris eller geres. Vi vet dessverre ikke hvem som har eid vårt eksemplar eller hvor lenge den var i bruk. Den er laget av bjørk, men seterygg/bakstykke er antageligvis gran. Rundt ripen er det festesnorer av reinssene og hampsnøre.

 

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.