Hopp til navigasjonHopp til hovedinnholdHopp til bunnområde

OMRÅDE

Olavsstøtta

Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge.

Olavsstøtta | Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste kjente monumentet i Norge. Monumentet markerer stedet hvor kongens lik etter tradisjonen ble lagt i et skur natta etter slaget.

Fram til 1710 stod det et minnesmerke i tre med et jernkors på toppen på dette stedet, og mye tyder på at det har stått et minnesmerke på Stiklestad allerede i middelalderen. Kanskje også før den nåværende kirka ble reist?

I 1710 satte oberst Lemfort opp et minnesmerke i stein med jernkorset på toppen og med innskrift til minne om St. Olav. Initiativet for denne såkalte Lemfortstøtta kom fra Lemforts kone som var katolikk og som syntes det tidligere monumentet var for tarvelig.

Den nåværende Olavsstøtta på Stiklestad ble reist på samme sted i 1807 etter initiativ fra stiftamtmann Fredrik Adler. Han ble forflyttet til København da Trondhjems Stift ble delt i to i 1804. Han tok imidlertid med seg ideen og fikk laget støtta i København av sandstein fra Bornholm av en dansk billedhogger ved navn Nicolai Dajon som for øvrig var professor ved Kunstakademiet i København. Denne støtta var ferdig i 1805, men på grunn av napoleonskrigene kom støtta til Stiklestad først i 1807. Fortidsminneforeningen fikk i 1856 ansvaret for støtta og i 1879 skjøte på grunnen der den står. Slik er eiendomsretten fortsatt.

Lemfortstøtta ble fortsatt stående selv om den nåværende Olavsstøtta kom på plass i 1807. Så vidt vi vet sto begge støtter ved siden av hverandre, den ene dog mer og mer skjev etter hvert, kanskje helt til slutten av 1880-årene. Begge ser ut til å ha vært på plass i 1882 da Bjørnstjerne Bjørnson holdt sin berømte tale om ”Sælvstendighetens æresfølelse” på Stiklestad.

Under andre verdenskrig arbeidet partiet Nasjonal Samling med planer om et storstilt seremonianlegg på Stiklestad. Planene var basert på eldre planer, og anlegget var ferdig til Olsok i 1944. Det var føreren selv, Vidkun Quisling, som innviet anlegget under en seremoni med flere sentrale partifolk og representanter for den tyske okkupasjonsmakten til stede. Sentralt i anlegget stod en bauta på over 9 meter, opp til denne førte en tre meter bred trapp. På toppen av trappeanlegget var det bygd en bryst­ningsmur med et relieff av kongens fall i slaget på Stiklestad. Bak relieffet var det plass for talerstol. Bautaen var hogd av billedhoggeren Wilhelm Rasmussen.

Dette anlegget fikk kort levetid, det ble nokså håndfast «demontert» sommeren 1945 og det meste ble ødelagt. Den vel 9 meter høye bautaen ble lagt i en grøft bak anlegget og der ligger den fortsatt. En del bygdefolk hadde gjemt og tatt vare på den gamle støtta fra 1807 mens Quislings folk hadde makta. Nå ble den funnet fram igjen og Olavsstøtta ble satt på sin gamle plass til olsok i 1945.5