Olavsstøtta

Olavsstøtta står et par hundre meter øst for Stiklestad kirke og er det eldste monumentet i Norge. Fram til 1710 stod det et minnesmerke i tre med et jernkors på toppen på dette stedet. Kanskje sto det et kors på stedet allerede i katolsk tid også. I 1710 satte oberst Lemfort opp et minnesmerke i stein med jernkorset på toppen og med innskrift til minne om St. Olav.
Omkring 1800 stilte stiftamtmannen seg i spissen for å få reist et nytt minnesmerke. Det er denne støtta som står der i dag, og den er laget av sandstein fra Bornholm med en tekstplate av italiensk marmor på fronten. Kunstneren var «­­­Danmarks ypperlige Billedhugger, hr. Professor Dajon.»5 Denne støtta var ferdig i 1805, men på grunn av napoleonskrigene kom støtta til Stiklestad først i 1807.
Under andre verdenskrig arbeidet partiet Nasjonal Samling med planer om et storstilt seremonianlegg på Stiklestad. Planene var basert på eldre planer, og anlegget var ferdig til Olsok i 1944. Det var føreren selv, Vidkun Quisling, som innviet anlegget under en seremoni med flere sentrale partifolk og representanter for den tyske okkupasjonsmakten til stede. Sentralt i anlegget stod en bauta på over 9 meter, opp til denne førte en tre meter bred trapp. På toppen av trappeanlegget var det bygd en bryst­ ningsmur med et relieff av kongens fall i slaget på Stiklestad. Bak relieffet var det plass for talerstol. Bautaen var hogd av billedhoggeren Wilhelm Rasmussen.
Dette anlegget fikk kort levetid, det ble nokså håndfast «demontert» sommeren 1945 og det meste ble ødelagt. Den vel 9 meter høye bautaen ble lagt i en grøft bak anlegget og der ligger den fortsatt. En del bygdefolk hadde gjemt og tatt vare på den gamle støtta fra 1807 mens Quislings folk hadde makta. Nå ble den funnet fram igjen og Olavsstøtta ble satt på sin gamle plass til olsok i 1945.

5Sitatet er fra Eiler Hagerup: Om Oluf den hellige. Norges Konge. (1805).

Les mer

Byggeår: 1805
Tilhørelse: Fortidsminneforeningen
Fasiliteter: