Stiklestad Kirke

Den første kirken som ble bygd på Stiklestad var etter alt å dømme en liten trekirke. Omkring midten av 1100-­tallet startet byggingen av koret i dagens kirke, og etter tradisjonen skal alteret være plassert på stedet der Olav Haraldsson ble drept i 1030. Den gamle presteinngangen på sør­ siden er omkranset av en portal, og der finner vi stilelementer som hører til den anglo­normanniske stilen slik den ble utviklet i England på slutten av 1000-­tallet. Den eldste delen av kirken sto ferdig omkring 1180. I sen­ middelalderen ble kirkeskipet utvidet med knapt 10 meter mot vest.
Ved restaureringen i årene før 1930 kom det fram kalkmalerier på lang­ veggene inne i skipet. På sørveggen kan vi se to malte våpenskjold, det vestligste er det norske riksvåpenet. Det andre inneholder flere nordiske riksvåpen og peker dermed mot en av unionskongene.
I skipet finner vi også 32 malte fyllinger som viser episoder fra Jesu liv. De er malt av Barach Bogarth fra Trondheim i 1688, og da brukte han kopperstikk fra Merians bibelutgave (ca. 1630) til å se etter. Maleriene ble bl.a. brukt i forbindelse med konfirmasjonsundervisning for dem som ikke kunne lese.
I taket i koret ser vi et krysshvelv med ribber av kleberstein. Ribbene hviler på veggfaste søyler med foldekapitel. Dette hvelvet er enestående på landsbygda i Norge. Men det viser forbindelse til Nidarosdomen der de to kapellene i tverrskipet, f.eks. Johanneskapellet, har slike hvelv. Ribbene på Stiklestad er enkle og rettvinklete, uten dekorasjon, så det er ikke sikkert de er fullført. Når det ble bygd et så spesielt og kostbart hvelv på Stiklestad, kan det ikke være noen annen forklaring enn tradisjonen om at dette er stedet der Olav den hellige falt.
Døpefonten i kirken er fra middelalderen, trolig fra 1300­tallet og er det eneste bevarte inventar fra kirkens tidlige periode. Før stod den ved vest­ inngangen slik at barna kunne døpes med det samme de kom inn i kirken. Og det var ikke nok å helle vann på hodet til barnet, hele kroppen skulle dukkes i vannet. Det forklarer at døpefonten måtte være så stor.
Ved et av vinduene på nordsiden av kirken er det er skulptur som har vakt interesse. Det er en kvinne som sitter på huk og løfter opp skjørtet og åpen­ barer kjønnet. Denne Sheela­na­gig­figuren finnes på enkelte kirker ellers i Trøndelag, og figuren er helt vanlig i England, Irland og Nord­Frankrike. Sheela­na­gig har kanskje symbolisert både fruktbarhet og vern mot onde makter. I så fall er hun et eksempel på at folk tok med seg førkristne fore­ stillinger også når de bygde kirker.
Stiklestad kirke er for øvrig nærmere beskrevet i heftet «Stiklestad kirke» og i boka «Stiklestad kirke ­ vårt nasjonale arnested».

Les mer

Mer info om opplevelser for kurs og konferanse finner du her

Klikk her for å se 360 graders bilde inne i kirken

Byggeår: 1180
Tilhørelse: Den Norske Kirke
Åpent: Alle sesonger
Fasiliteter: