Stiklestadseminaret 2011 avvikles torsdag 24. og fredag 25. november. Årets seminar skal knyttes til ulike sider ved forsvaret i Norge, og skal, der det er hensiktsmessig, ha et spesielt fokus mot forsvaret i Trøndelag.

Tittel på seminaret er følgende: “Forsvaret i Trøndelag  -  fra leidang til ingenting?”

Motivet for å sette fokus på dette temaet er flersidig. For det første er det interessant for en institusjon (SNK) som forvalter historien til et sted som omtales som utgangspunkt for den norske staten, å sette fokus på statens viktigste maktmiddel, nemlig militæret. For det andre har Forsvaret i sin alminnelighet og kanskje Forsvaret i Trøndelag spesielt gjennomgått dramatiske endringer i vår tid, og det er i tråd med SNKs rolle som samfunnsaktør å sette fokus også på denne siden ved samfunnsutviklingen. For det tredje er opprinnelsen til Stiklestad som fenomen i norsk historie knyttet nettopp til en militær trefning, med dramatiske og varige konsekvenser for norsk samfunnsutvikling, nemlig slaget på Stiklestad. Endelig er det et poeng at det i 2011 er 100 år siden de siste festningsverkene i Verdal ble anlagt. Årets Stiklestadseminar er et ledd i denne hundreårsmarkeringen.

Som tittelen tilsier vil seminaret spenne over et langt tidsrom. Det vil være nødvendig å ta utgangspunkt i den gamle forsvarsordningen som vi kjenner som leidangsordningen, men seminaret skal ha et tyngdepunkt knyttet til forsvaret i vår egen tid. Tiden etter 1905 vil derfor stå i et spesielt fokus på seminaret.

I dag skal museene, i tillegg til å ta ansvar for de tradisjonelle oppgavene, også fungere som møtesteder og samfunnsaktører. Når Stiklestad Nasjonale Kultursenter i denne sammenhengen tar opp Forsvaret som tema på årets seminar, representerer dette en videreutvikling av samfunnsaktørrollen. Vi vil gi kunnskap om samfunnsendringer og dermed gi referanseramme til begivenheter vi hører om til daglig. Vi ønsker også å sette endringene i sammenheng, internasjonalt og i vårt eget samfunn, i fortid og nåtid. Denne sammenhengen er nødvendig for å nå et tredje mål, nemlig refleksjon. Kunnskap, sammenheng og refleksjon er nødvendig for å se oss selv og andre som mennesker og som medlemmer av samfunnsgruppene vi tilhører.