Grenser for norskhet? Norskjødisk liv og storsamfunnet i etterkrigstiden

Under andre verdenskrig opplevde Norge det mest radikale forsøket på å ekskludere en minoritet fra det nasjonale fellesskapet så langt i historien: norske jøder ble forsøkt utryddet som gruppe. Holocaust markerte en midlertidig slutt på det norskjødiske livet som hadde eksistert siden 1800-tallet. Etter frigjøringen skulle de overlevende bygge opp igjen både sine egne liv og det felles jødiske kulturelle og religiøse livet i Norge. Dette arbeidet ble gjort i en tid preget av sorg over de ufattelige tapene man hadde lidd. Gjennom etterkrigstiden har norske jøder gjenoppbygget og videreført alt det som ble forsøkt ødelagt av okkupasjonsmakten og deres norske håndlangere – vi har i dag to jødiske samfunn, to jødiske museer og en årlig kulturfestival. Men hvordan var veien dit? Hvordan så tiden etter folkemordet ut for de overlevende? Hvordan var tilliten til storsamfunnet? Dette foredraget utforsker, gjennom å trekke fram et utvalg historiske kilder, hvilke grenser for inklusjon en av Norges eldste minoriteter møtte på i etterkrigstiden.

Ingjerd Veiden Brakstad er historiker og forsker ved Falstadsenteret. Hennes spesialfelt er folkemord, særlig med spørsmål om hvordan ugjerningen blir forstått og skildret.  Hun har skrevet boken “Etter folkemordet 1945-” (Samlaget 2021) og er del av forskningsprosjektet “Forhandlinger om fellesskap – Norskjødisk liv og storsamfunnet”, finansiert av NTNU Fellesskap.

Samtalen er et samarbeid mellom SNK/Museene Arven og NTNU Fellesskap. NTNU Fellesskap er et av NTNUs fem strategiske satsingsområder som skal bidra til å løse vår tids komplekse utfordringer. Gjennom tverrfaglig forskning ønsker NTNU Fellesskap å bidra til et levedyktig demokrati som ivaretar fellesskapets beste, styrker tillit og samhold på tvers av ulike grupper, og reduserer utenforskap og polarisering.