STIKLESTAD FOR NYE TUSEN ÅR

Vi har nå gleden av å offentliggjøre resultatet av forprosjekt fase 1 for stedsutviklingsprosjektet Stiklestad for nye tusen år. Dette innebærer konkretiseringer av utviklingen av Stiklestad mot 2030, inkludert innhold i ny hovedutstilling og en kostnadsramme som er redusert med ca. 130 millioner.

Stedsutviklingsprosjektet Stiklestad for nye tusen år er vår stedlige satsning i anledning Nasjonaljubileet 2030. Prosjektets ambisjon er å videreutvikle Stiklestad på en måte som forener stedets historier med SNKs særpreg som museum. Slik skal fremtidens Stiklestad svare på samfunnets økende behov for demokratifremmende arenaer gjennom å tilby meningsfylte opplevelser som engasjerer bredt og inviterer til dialog . Målet er varig attraksjonsutvikling, økt besøk og ikke minst: å videreutvikle Stiklestad som møteplass lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektets hovedprioritet er ny hovedutstilling.

Arbeidet har pågått i mange år og prosjektet er nå inne i forprosjektfase (2024-2025). I forprosjektets fase 1 har et sentralt mål vært kostnadsreduksjon uten å ta ned ambisjonsnivået. I tillegg har bærekraft, både sosialt, klimatisk/miljømessig og økonomisk, vært et førende premiss. Vi har jobbet nært sammen med et stort team av eksterne rådgivere: Proneo/Spera (prosjektledelse), Agraff Arkitektur/Haugen Zohar Arkitekter med samarbeidspartnere( arkitekt, landskapsarkitekt og rådgivende ingeniører innen flere fag), Torden&Lynild (utstillingsdesign) og EGGS part of Sopra Steria (kundereise/opplevesesdesign). Et viktig delmål i forprosjektet er søknad hovedprosjekt over ordningen Nasjonale kulturbygg innen 1.1.2025.

Det oppdaterte konseptet bygger videre på forstudien (2023), som bla. har fått svært rosende omtale av Kulturdirektoratet. Sentrale elementer er:

  • Et landskapsgrep som løfter Stiklestad kirkes rolle som stedets sentrale kulturminne og slagstedmarkør, samtidig som grepet gjør Stiklestad som helhet mer lesbart og tilgjengelig.
  • En ny hovedutstilling « Stiklestadfortellinger- et slag, et sted, tusen stemmer»
  • En ny ankomst som ønsker tydelig velkommen og som i form går i dialog med både Stiklestad kirke og middelalderske byggtradisjoner fra Trøndelag
  • En videreutvikling av Borggården til Borggårdsstua, en helårlig flerbruksarena
  • En ombygging av den skjemmende bakgården som både ivaretar nødvendige driftsfunksjoner og skaper et nytt uteområde

Hovedutstillingen bruker fortellingene om slaget i 1030 og Stiklestads unike tusenårige posisjon som symbolsted som inngang til å snakke om historiens betydning for individ og fellesskap, historiebruk og kildekritikk. «Et hovedfokus er selvsagt temaet besøkende har sterkest forventning om å møte: slaget. Men: i stedet for å møte den ene klassiske fortellingen om 1030, vil vi gi et nært møte med ulike kilders fortellinger om Olavs død. Dette gjøres gjennom å kombinere digital formidling med nyskapende, kildenære illustrasjoner til en storslått, flersanselig opplevelse. Slik kommer du tett på Stiklestads kjernehistorie, samtidig som du inviteres inn i en samtale om kilder, kildekritikk og historisk kunnskap» sier Ingegerd Eggen, museumsleder ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

I arbeidet med forprosjektet har kostnadsestimatet blitt redusert med 130 millioner: fra ca. 550 millioner  i forstudien til ca. 420 millioner nå.  Nedskaleringen er et resultat av et særlig fokus på kostnadsreduksjon for å møte den krevende, større samfunnsøkonomiske situasjonen prosjektet skal realiseres i.  «Allerede forstudiens konsept innebar en betydelig nedskalering knyttet til opprinnelig ambisjon. Det gjorde vi for å sende et tydelig signal om at vi leser tiden vi lever i. Gjennom forprosjektet har vi lyktes med å få til en ytterligere betydelig reduksjon uten at den innholdsmessige ambisjonen er redusert. Det er vi stolte av og vi håper det leses som et sterkt uttrykk for lydhørhet og edruelighet» sier Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør for Museene Arven.

Hovedprosjektet har en bred finansieringsmodell med bidrag fra stat, fylke, kommune, egenandel samt bidrag fra næringsliv og stiftelser. I tråd med Stiklestad og Nasjonaljubileets særegne nasjonale rolle, legges det opp til en større statlig medfinansiering enn den tradisjonelle 1/3.  Vår egenandel er betydelig og innebærer et uvanlig grep for museumsprosjekter: «Det tradisjonelle er at man parallelt med søknad om investeringsmidler søker om varig økt driftstilskudd fra stat, fylke og kommune. Med den rådende offentlige økonomien ser vi at å be om både investeringer og varig økt tilskudd er krevende. Vi har derfor vedtatt at økte driftskostnader skal løses over egen drift gjennom prioriteringer, økte inntekter og energieffektivisering. Det er en betydelig forpliktelse som viser hvor høyt organisasjonen selv prioriterer videreutviklingen av Stiklestad mot 2030» sier direktør Beistad.

«Vi har gledet oss til å endelig kunne offentligjøre de oppdaterte planene. Vi opplever at det er stort engasjement knyttet til dette arbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt og vi ser frem til det videre samarbeidet med alle aktørene vi trenger med på laget for å realisere fremtidens Stiklestad» avslutter museumsleder Eggen.

Rapportene fra fase 1 finner du HER.

 

Har du lyst til å se presentasjonen av Stiklestad for nye tusen år fra folkemøtet, så finner du den her:

 

Del på Facebook