Historisk bakteppe
VIKINGKONGEN
Olav Haraldsson ble konge av Norge i 1015. Hans største prosjekt var kristningen av landet og etableringen av et rikskongedømme. Konsentrasjonen av makt kombinert med tidvis brutal fremgang gjorde at flere stormenn allierte seg med danskekongen og drev Olav fra landet i 1028. Under et forsøk på å vinne riket tilbake, ble Olav drept i slaget på Stiklestad 29.juli 1030.
HELGENKONGEN
Etter slaget ble liket til Olav etter tradisjonen flyttet til Nidaros/Trondheim og gravlagt ved Nidelva. Etter kort tid spredde det seg historier om undergjerninger, og man bestemte seg for å åpne grava. Med kongens samtykke og hele folkets dom, vart Olav kåra til helgen av biskop Grimkjell under en seremoni i august 1031. Fra da av snakker vi ikke lenger om Olav Haraldsson, men om Heilag Olav.
NOREGS EVIGE KONGE OG RIKSVÅPEN
l løpet av middelalderen ble Olav den Hellige det fremste symbolet for både kongemakt og kirke i Norge. Sist på 1100-tallett ble begrepet Rex Perpetuus Norvegiae etablert, Norges evige konge. Martyrøksen som Olav ble drept med kom inn som motiv i det norske riksvåpenet på 1200-talet og har vært der siden.
PILEGRIMSVANDRINGER
Etter hvert ble gravkirken til kongen i Trondheim og trolig også Stiklestad, viktige pilegrimsmål. Olav den Hellige var, og er, helgen både i pavekirken og i den ortodokse kirken. Selv om de fleste pilegrimene var fra Skandinavia, kom det også mange langvegs fra.
OLAVSKIRKER OG OLAVSKUNST
Vi kjenner til mer enn 300 kirker og kloster i Nord-Europa som ble viet til Olav den hellige i middelalderen. De første ble reist i England bare noen tiår etter slaget. På samme måte ble olavskunst i form av maleri, skulpturer og pilegrimsmerke spredt over store deler av Europa. Kanskje det mest eksotiske eksemplet er et maleri på en søyle i fødselskirken i Betlehem, datert til om lag 1160. Olavskirker og olavskunst hører likevel ikke hjemme bare i middelalderen - det blir fremdeles bygd nye kirker og malt ny malerier.
