OMRÅDE
Stiklestad kirke
Stiklestad kirke ble bygget på slutten av 1100-tallet der Olav Haraldsson falt under slaget i 1030.
Stiklestad kirke er en steinkirke fra rundt 1150 – 1200. Ifølge tradisjonen er kirken bygget over alteret som antas å være stedet der Olav Haraldsson falt under slaget 29. juli i 1030.
I årene 1927 – 1930 ble kirken sterkt restaurert for å fremstå flottest mulig til Olavsjubileet i 1930. Den utvendige kalken ble fjernet slik at kirken gikk fra å være hvit til å få det uttrykket den har i dag. Et nytt våpenhus ble bygd på vestsiden og tårnet ble endret. Innvendig ble koret dekorert med fresken “Sverdet og liljen” av kunstneren Alf Rolfsen.
Under restaureringen ble en rekke kalkmalerier fra 14-1500 tallet avdekket på skipets langvegger. På sørveggen er to malte våpenskjold, det ene er riksvåpenet. Det andre inneholder flere nordiske riksvåpen og peker dermed mot en av unionskongene.
Skipet prydes også av rikt dekorert brystpanel malt av Barach Bogarth i 1688. Disse er basert på historien fra det nye testamentet og viser episoder fra Jesu liv. I tillegg står den gamle altertavlen fra 1655 i våpenhuset.
I taket i koret finner vi et krysshvelv med ribber av kleberstein. Ribbene hviler på veggfaste søyler med foldekapitél. Dette hvelvet er enestående på landsbygda i Norge og vitner om en forbindelse til Nidarosdomen hvor de to kapellene i tverrskipet har lignende hvelv. Når det ble bygd et så spesielt og kostbart hvelv på Stiklestad, kan det ikke være noen annen forklaring enn tradisjonen om at dette er stedet der Olav den hellige falt.
Av middelaldersk interiør er kun den rikt dekorerte døpefonten bevart. Den er trolig fra 1300-tallet og er det eneste bevarte inventar fra kirkens tidlige periode.
Utvendig finnes det imidlertid flere middelalderske dekorelementer. Den gamle presteinngangen på sør siden er omkranset av en portal, og der finner vi stilelementer som hører til den anglonormanniske stilen slik den ble utviklet i England i slutten av 1000-tallet. Ved et av vinduene ute på nordsiden av kirken er det en skulptur som har vakt interesse. Det er en “kvinne” som sitter på huk og løfter opp skjørtet og åpenbarer kjønnet. Denne Sheela na gig figuren finnes på enkelte kirker ellers i Trøndelag, og figuren er helt vanlig i England, Irland og Nord-Frankrike. Sheela na gig har kanskje symbolisert både fruktbarhet og vern mot onde makter. I så fall er hun et eksempel på at folk tok med seg førkristne forestillinger også når de bygde kirker.
I kirken ligger en stein bak alteret som i følge tradisjonen sier å være steinen som Olav lå eller lenet seg mot i dødsøyeblikket.