OMRÅDE

Molåna

Trønderlån fra gården Mo nordre. Oppført i 1783 av Elling Lyng og Catarina Rebekka Meyer.

Kommer fra: Mo nordre – en nabogård til Stiklestad.
Alder: Fra 1783
Til museet: Innkjøpt i 1946 og oppsatt på museet i 1954-55.

Molåna er ei trønderlån, bygd på gråsteinsmur av lafta tømmer i to etasjer med stående panel. Låna har vanlig saltak som er tekt med torv. Grunnplanen er symmetrisk med gang og kjøkken midt i bygningen og to rom på hver side. Dørportalen er i Louis-seize-stil med snekret omramming og profilerte lister. Dørbladet har fiskebeinsmønster. Fargen er rød. De første malte husene i landet var gjerne røde eller okerfarga, det hadde med pris å gjøre. Hvite trønderlåner kom ikke på moten før på slutten av 1800-tallet.

Da museet kjøpte låna i 1946 (for 3000 kroner), var den mye forandra etter 1783, bl.a. var nordre del av bygningen og inngangspartiet med portalen revet ned. Da bygningen ble oppsatt på museet i 1950-årene, ble alt tatt med slik at den fikk igjen den gamle utformingen.

Ei lån er et langt, smalt hus. Ordet er språklig i slekt med engelsk ”lane”. I Trøndelag har hustypen utviklet seg fra ”treromsstua”, et hus med gang, kammers og stue/kjøkken i ett rom. Denne hustypen vokste etter hvert med at rom ble lagt til på hver side av det opprinnelige huset. En kårende kunne også komme til på flere gårder. I Molåna er det bare en inngang, men ei trønderlån har ofte to innganger, en hovedinngang og en kjøkkeninngang. Er det bygd til kårstue i en ende, blir det tre innganger.

Molåna er typisk for en del trønderlåner som ble bygd av den økonomiske overklassen på slutten av 1700-tallet. Husene har samme symmetriske grunnplan og en inngang på midten av huset som fører inn til en gang. Bak gangen ligger kjøkkenet med grue, på hver side er det stuer og i begge endene ligger et kammers. Denne typen trønderlåner fins bl.a. på Vibe og Trana i Steinkjer, og noe av mønsteret kommer fra bymiljøet i Trondheim. På Mo skal tanken opprinnelig ha vært at bygningen kunne fungere som samlingsplass i grenda når det var behov for det.

Før kulturhuset ble bygd i 1992 hadde museet kontor og flere utstillinger i Molåna. Museet dreiv også kafé/restaurant i bygningen. Enda brukes huset til kafé i sommersesongen, og det kan leies i spesielle sammenhenger hele året.

Molåna er fredet etter vedtak av 19. april 1923. Vedtaket kom altså lenge før bygningen ble flytta til museet.