Olavsarven etter reformasjonen

Ved reformasjonen i 1536/37 forlot Danmark/Norge katolisismen og innførte den lutherske eller protestantiske læra. Da skulle helgendyrkinga bort, og statens makt økte vesentlig når den rike, mektige og sjølstendige katolske kirka forsvant. Vi fikk statskirke, og dermed vart kongen øverste leder for kirka i stedet for paven i Roma.

Helgenkongens skrin hadde stått på høgalteret i Nidarosdomen i flere hundre år og vært valfartsmål for mange pilegrimer. Først i 1530-åra vart det berga til Steinvikholmen, men etter mye om og men kom det tilbake til kirka. Der vart helgenkongen etter hvert gravlagt på et hemmelig sted slik at ingen i dag veit sikkert hvor grava er.

I mange land kom det en katolsk motreformasjon, men det gjorde det ikke i Norge. Det betyr likevel ikke at katolske skikker og forestillinger forsvant. Folk kunne be til jomfru Maria, feire Olsok og holde fastetidene i lange tider, men det var mer i det skjulte, og det sier seg sjøl at vi har liten kunnskap om det skjulte. Nå går det likevel an å huske på at vi feirer Sankthans ennå, og det er ikke så lenge sia at folk la vekt på merkedager som Knut med ljåen, Marit Vassause, Mikkelsmesse osv. Og på våre kanter har vi trulig minne om en lite kjent helgen når vi snakker om Sjursmessdagen.

Feiringa av Olsok kom heller aldri heilt bort, men den forsvant som kirkelig minnedag. Den nyere feiringa av Olsok er det vanlig å knytte til en stor tale av Bjørnson på Ilevollen i Trondheim i 1897. Han fikk ikke bruke Nidarosdomen. På den tida var interessen for middelalder og Olav den hellige et resultat av nasjonalromantikken og tankene om Norge som egen sjølstendig stat.

Olsok vart feira lokalt og i miljø som folkehøskoler og frilynte ungdomslag, men det store gjennomslaget kom med 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1930. Jubileet vart feira både i Trondheim og på Stiklestad, og nå var alle med: Kirka, Kongehuset, Storting og Regjering, og over 40 000 mennesker møtte fram til gudstjeneste og jubileumsstemne på Stiklestad 29. juli. ”Og Stiklestad 1930 blev et av de skjønneste blad i norsk kirkehistorie.” Det vart også en sjelden manifestasjon av enheten i den nye norske staten som ikke var mer enn 25 år gammel, og jubileet var med på å bygge opp sentrale nasjonale symbol som Stiklestad og Nidarosdomen. Fra 1930 har Olsok også vært offentlig flaggdag.

Etter krigen har det vært sterk vekst i Olsokfeiringa. I dag blir Olsok feira over heile landet med stevner, spel, foredrag og fester av forskjellig slag. Noe av det viktigste er Olsokdagene på Stiklestad som har ”Spelet om Heilag Olav” som kjerne. Det vart første gangen oppført i 1954. Olsokdagene her har etter hvert utvikla seg til noe mye mer enn ”Spelet”, det er konserter, foredrag, middelaldermarked og egne opplegg for barn.

Olavsfestdagene i Trondheim er en omfattende festival med gudstjenester, konserter, foredrag, opera, historisk marked osv. Like ens som Olsokdagene på Stiklestad har den utvikla seg mye de siste åra både når det gjelder omfang og kvalitet.

Etter tradisjonen var det Olav Haraldsson som grunnla Sarpsborg. I 1974 fikk byen sitt eget Olsok-spel med ”Sverdet” av Vera Henriksen. Det er dermed et av de eldre friluftsspela i landet og har seinere vært en del av Olavsdagene i Sarpsborg.

Da ”Spelet” på Stiklestad tok til i 1954, henta initiativtakerne noe av ideene fra ”Arnljotspelen” på Frösön ved Östersund. Det handler om den jemtske helten Arnljot Gelline som skal ha stått i kontakt med Olav Haraldsson og også skal ha vært med i slaget på Stiklestad. ”Arnljotspelen” vart skapt av komponisten Wilhelm Peterson-Berger og er oppført omtrent like ens hvert år fra 1935.

Den største Olsokfeiringa utfor Norge foregår likevel på Færøyene. Der er det en tradisjon som reformasjonen ikke greide å bryte. Nasjonalforsamlinga (Lagtinget) blir konstituert 29. juli, det er høgmesse i domkirka i hovedstaden Torshavn, landsfinale i nasjonalsporten kapproing og i det heile et yrende liv med mange slags arrangement i byen.