spelet

Her kommer mer detaljert spelprogram for 2025

Historisk bakteppe

VIKINGKONGEN

Olav Haraldsson ble konge av Norge i 1015. Hans største prosjekt var kristningen av landet og etableringen av et rikskongedømme. Konsentrasjonen av makt kombinert med tidvis brutal fremgang gjorde at flere stormenn allierte seg med danskekongen og drev Olav fra landet i 1028. Under et forsøk på å vinne riket tilbake, ble Olav drept i slaget på Stiklestad 29.juli 1030.

HELGENKONGEN

Etter slaget ble liket til Olav etter tradisjonen flyttet til Nidaros/Trondheim og gravlagt ved Nidelva. Etter kort tid spredde det seg historier om undergjerninger, og man bestemte seg for å åpne grava. Med kongens samtykke og hele folkets dom, vart Olav kåra til helgen av biskop Grimkjell under en seremoni i august 1031. Fra da av snakker vi ikke lenger om Olav Haraldsson, men om Heilag Olav.

NOREGS EVIGE KONGE OG RIKSVÅPEN

l løpet av middelalderen ble Olav den Hellige det fremste symbolet for både kongemakt og kirke i Norge. Sist på 1100-tallett ble begrepet Rex Perpetuus Norvegiae etablert, Norges evige konge. Martyrøksen som Olav ble drept med kom inn som motiv i det norske riksvåpenet på 1200-talet og har vært der siden.

PILEGRIMSVANDRINGER

Etter hvert ble gravkirken til kongen i Trondheim og trolig også Stiklestad, viktige pilegrimsmål. Olav den Hellige var, og er, helgen både i pavekirken og i den ortodokse kirken. Selv om de fleste pilegrimene var fra Skandinavia, kom det også mange langvegs fra.

OLAVSKIRKER OG OLAVSKUNST

Vi kjenner til mer enn 300 kirker og kloster i Nord-Europa som ble viet til Olav den hellige i middelalderen. De første ble reist i England bare noen tiår etter slaget. På samme måte ble olavskunst i form av maleri, skulpturer og pilegrimsmerke spredt over store deler av Europa. Kanskje det mest eksotiske eksemplet er et maleri på en søyle i fødselskirken i Betlehem, datert til om lag 1160. Olavskirker og olavskunst hører likevel ikke hjemme bare i middelalderen - det blir fremdeles bygd nye kirker og malt ny malerier.

Spilles på Stiklestad amfi
gjennomsiktig amfi
VARIGHET

ca. 2 timer uten pause

Forestillinger i 2025:

Fredag. 25. juli kl. 19.00
Lørdag. 26. juli kl. 19.00
Søndag. 27. juli kl. 19.00
Tirsdag. 29. juli kl. 19.00

PRISER

Amfiet har 4 priskategorier og har
sitteplasser til vel 5.000 tilskuere.

TILBUD KJØP 5 BETAL FOR 4
Kjøper du billett til 5 ulike arrangementer får du den billigste gratis. NB! Kan kun kjøpes i resepsjon

Dette gjelder Olsokprogrammet, Vikingsommer og Spelet om Heilag Olav

Grupper over 15

Bestilles på nett eller
ta gjerne kontakt på
tel. 74 04 42 00 / stiklestad@snk.no

Deler av felt A og B er tilpasset rullestolbrukere.

Ta kontakt for bestilling på tel. 74 04 42 00
eller e-post stiklestad@snk.no.

slaget på Stiklestad, Peter Nicolai Arbo
slaget på Stiklestad, Peter Nicolai Arbo
SNK/ Øyvind Malum

Handlingen i Spelet om Heilag Olav

På fjellgården Sul, i næreheten av Stiklestad, bor en fredlig bondefamilie. De havner i sentrum for mektige hendelser i en strid som handler om makt over land og rike.

foto SNK/øyvind malum

Rollefigurene i spelet

Hvem var egentlig Tormod Kolbrunarskald? Få en kjapp innføring i rollefigurene i Spelet om Heilag Olav. Deres navn og hvem de er, levde de på ekte eller er de oppdiktet?

1954

Spelets historie

Hvem var forfatteren Olav Gullvåg? Eller komponisten Paul Okkenhaug? Og hvor kom ideen til lensmann Jon Suul fra?

Kunstnerisk lag

Regissør:
Ingrid Fortun

Koreograf:
Cina Espejord

Musikalsk leder:
Torodd Wigum

Kunstnerisk leder:
Nina Wester

bakketopp, hest, menn, flagg

STIKLESTADPRISEN

Verdal kommune deler ut Stiklestadprisen annenhvert år.

STATUTTER

"Prisen skal deles ut til en skapende eller utøvende kunstner, for en kunsnerisk innsats som har forbindelse med Stiklestad og /eller de ideer og den tradisjon som har forbindelse med olsok. Prisen kan også tildeles en norsk vitenskapsmann eller populærhistoriker for et historisk eller populærhistorisk arbeid, som har levendegjort beghivenheter i norsk historie med tilknyttning til Stiklestad og olsok."

Stiklestadprisen 2024 ble tildelt TURID HOFSTAD
Les saken her

TIDLIGERE TILDELT STIKLESTADPRISEN

1971 Gisle Straume
1973 Paul Okkenhaug
1975 Trygve Nøvre
1977 Einar Krokstad
1977 Olaug Helberg
1980 Arne Aas
1982 
Sidsel Ryen
1984 
Øyvind Øyen
1986 
Thorbjørn Lindhjem
1988 
Otto Homlung
1990 
Torbjørn Fossum
1992 
Ståle Bjørnhaug
1994 Vera Henriksen
1996 Arnulf Haga
1998 Nils Ole Oftebro
2000 Erik Hivju
2002 Hildegunn Eggen
2004 Ole Kristian Ruud
2006 Eir Inderhaug
2008 Arne Fagerholt
2010 Else Lund og Anne Guri Sende
2012 Lars Roar Langslet
2014 Karsten Alnæs
2016 Håkon Gullvåg
2018 Anne Grosvold
2022 Nils Norman Iversen
2024 Turid Hofstad

Med forbehold om feil.
Meldes inn til Ingvill.norum@museenearven.no