Her kommer mer detaljert spelprogram for 2025
Historisk bakteppe
VIKINGKONGEN
Olav Haraldsson ble konge av Norge i 1015. Hans største prosjekt var kristningen av landet og etableringen av et rikskongedømme. Konsentrasjonen av makt kombinert med tidvis brutal fremgang gjorde at flere stormenn allierte seg med danskekongen og drev Olav fra landet i 1028. Under et forsøk på å vinne riket tilbake, ble Olav drept i slaget på Stiklestad 29.juli 1030.
HELGENKONGEN
Etter slaget ble liket til Olav etter tradisjonen flyttet til Nidaros/Trondheim og gravlagt ved Nidelva. Etter kort tid spredde det seg historier om undergjerninger, og man bestemte seg for å åpne grava. Med kongens samtykke og hele folkets dom, vart Olav kåra til helgen av biskop Grimkjell under en seremoni i august 1031. Fra da av snakker vi ikke lenger om Olav Haraldsson, men om Heilag Olav.
NOREGS EVIGE KONGE OG RIKSVÅPEN
l løpet av middelalderen ble Olav den Hellige det fremste symbolet for både kongemakt og kirke i Norge. Sist på 1100-tallett ble begrepet Rex Perpetuus Norvegiae etablert, Norges evige konge. Martyrøksen som Olav ble drept med kom inn som motiv i det norske riksvåpenet på 1200-talet og har vært der siden.
PILEGRIMSVANDRINGER
Etter hvert ble gravkirken til kongen i Trondheim og trolig også Stiklestad, viktige pilegrimsmål. Olav den Hellige var, og er, helgen både i pavekirken og i den ortodokse kirken. Selv om de fleste pilegrimene var fra Skandinavia, kom det også mange langvegs fra.
OLAVSKIRKER OG OLAVSKUNST
Vi kjenner til mer enn 300 kirker og kloster i Nord-Europa som ble viet til Olav den hellige i middelalderen. De første ble reist i England bare noen tiår etter slaget. På samme måte ble olavskunst i form av maleri, skulpturer og pilegrimsmerke spredt over store deler av Europa. Kanskje det mest eksotiske eksemplet er et maleri på en søyle i fødselskirken i Betlehem, datert til om lag 1160. Olavskirker og olavskunst hører likevel ikke hjemme bare i middelalderen - det blir fremdeles bygd nye kirker og malt ny malerier.
Spilles på Stiklestad amfi
VARIGHET
ca. 2 timer uten pause
Forestillinger i 2025:
Fredag. 25. juli kl. 19.00
Lørdag. 26. juli kl. 19.00
Søndag. 27. juli kl. 19.00
Tirsdag. 29. juli kl. 19.00
PRISER
Amfiet har 4 priskategorier og har
sitteplasser til vel 5.000 tilskuere.
Les mer om
familiebilletten for
2 voksne og 2 barn her.
TILBUD KJØP 5 BETAL FOR 4
Kjøper du billett til 5 ulike arrangementer får du den billigste gratis. NB! Kan kun kjøpes i resepsjon
Dette gjelder Olsokprogrammet, Vikingsommer og Spelet om Heilag Olav
Grupper over 15
Bestilles på nett eller
ta gjerne kontakt på
tel. 74 04 42 00 / stiklestad@snk.no
Deler av felt A og B er tilpasset rullestolbrukere.
Ta kontakt for bestilling på tel. 74 04 42 00
eller e-post stiklestad@snk.no.
Handlingen i Spelet om Heilag Olav
På fjellgården Sul, i næreheten av Stiklestad, bor en fredlig bondefamilie. De havner i sentrum for mektige hendelser i en strid som handler om makt over land og rike.
Rollefigurene i spelet
Hvem var egentlig Tormod Kolbrunarskald? Få en kjapp innføring i rollefigurene i Spelet om Heilag Olav. Deres navn og hvem de er, levde de på ekte eller er de oppdiktet?
Spelets historie
Hvem var forfatteren Olav Gullvåg? Eller komponisten Paul Okkenhaug? Og hvor kom ideen til lensmann Jon Suul fra?
Kunstnerisk lag
Regissør:
Ingrid Fortun
STIKLESTADPRISEN
Verdal kommune deler ut Stiklestadprisen annenhvert år.
STATUTTER
"Prisen skal deles ut til en skapende eller utøvende kunstner, for en kunsnerisk innsats som har forbindelse med Stiklestad og /eller de ideer og den tradisjon som har forbindelse med olsok. Prisen kan også tildeles en norsk vitenskapsmann eller populærhistoriker for et historisk eller populærhistorisk arbeid, som har levendegjort beghivenheter i norsk historie med tilknyttning til Stiklestad og olsok."
Stiklestadprisen 2024 ble tildelt TURID HOFSTAD
Les saken her
TIDLIGERE TILDELT STIKLESTADPRISEN
| 1971 Gisle Straume 1973 Paul Okkenhaug 1975 Trygve Nøvre 1977 Einar Krokstad 1977 Olaug Helberg 1980 Arne Aas 1982 Sidsel Ryen 1984 Øyvind Øyen 1986 Thorbjørn Lindhjem 1988 Otto Homlung 1990 Torbjørn Fossum 1992 Ståle Bjørnhaug 1994 Vera Henriksen |
1996 Arnulf Haga 1998 Nils Ole Oftebro 2000 Erik Hivju 2002 Hildegunn Eggen 2004 Ole Kristian Ruud 2006 Eir Inderhaug 2008 Arne Fagerholt 2010 Else Lund og Anne Guri Sende 2012 Lars Roar Langslet 2014 Karsten Alnæs 2016 Håkon Gullvåg 2018 Anne Grosvold 2022 Nils Norman Iversen 2024 Turid Hofstad |
Med forbehold om feil.
Meldes inn til Ingvill.norum@museenearven.no