SpeletOmHeilagOlav2026_1920x1080

Spelprogram 2026

«Spelet om Heilag Olav» er en dramatisering av det som skjedde på gården Sul dagene før slaget på Stiklestad i året 1030.

Stykket er skrevet av Olav Gullvåg, og Paul Okkenhaug har komponert musikken.

I spelets 72-årige historie har ulike instruktører, skuespillere, amatører og frivillige vært med på å framføre denne historien og å sette sitt eget preg på Olav Gullvågs tekst og Paul Okkenhaugs musikk. Som ansvarlig produsent for spelet er Stiklestad Nasjonale Kultursenter opptatt av at historien fortelles og framføres på ulike måter, slik at vi kan kjenne både på tradisjonen og på hvordan dette berører oss i dag. Historiene som fortelles i spelet handler om det store vendepunktet: etter Olavs fall stilles det ikke lenger spørsmål ved Norge som rike. Konsekvensene etter 1030 er av en slik art at vi skal feire nasjonaljubileum i 2030 – Norge i tusen år.

I forestillingen møter vi både de nære og de store fortellingene: samfunnsendring, trosendring, mentalitetsendring. Hverdagslivet på gården utfordres av storpolitikk, og det mest sårbare enkeltmennesket møter kongen. Etter at Olav har ridd inn på gårdstunet blir ikke livet det samme…

En hilsen fra

knut snorre sandnes
Knut Snorre Sandnes
Ordfører i Verdal kommune

Velkommen til Verdal og historiske Stiklestad

«Spelet om Heilag Olav» hadde ikke vært mulig uten det sterke lokale engasjementet vi finner på Stiklestad og i Verdal....

Les mer »

Heidi Anett Øvergård Beistad, fotokred Innherred Kine Johnsen (1)
Heidi Anett Øvergård Beistad
Direktør Museene Arven

Så er den her igjen, den vakreste tiden på året: det er olsok og klart for «Spelet om Heilag Olav»! ...

Les mer »

foto: henrik-hoff-vaagen.
Nina Wester
Kunstnerisk leder

Min oppgave som kunstnerisk leder er å utvikle Spelet om Heilag Olav fram mot Nasjonaljubileet i 2030... 

Les mer »

Edited with Afterlight
Maren E. Bjørseth
Regissør

«Er du nervøs?» spurte alle før vi startet. «Jeg er spent på å møte folka», sa jeg «for det er de som er spelet»...

Les mer »

Historisk bakteppe

VIKINGKONGEN

Olav Haraldsson ble konge av Norge i 1015. Hans største prosjekt var kristningen av landet og etableringen av et rikskongedømme. Konsentrasjonen av makt kombinert med tidvis brutal fremgang gjorde at flere stormenn allierte seg med danskekongen og drev Olav fra landet i 1028. Under et forsøk på å vinne riket tilbake, ble Olav drept i slaget på Stiklestad 29.juli 1030.

HELGENKONGEN

Etter slaget ble liket til Olav etter tradisjonen flyttet til Nidaros/Trondheim og gravlagt ved Nidelva. Etter kort tid spredde det seg historier om undergjerninger, og man bestemte seg for å åpne grava. Med kongens samtykke og hele folkets dom, vart Olav kåra til helgen av biskop Grimkjell under en seremoni i august 1031. Fra da av snakker vi ikke lenger om Olav Haraldsson, men om Heilag Olav.

NOREGS EVIGE KONGE OG RIKSVÅPEN

l løpet av middelalderen ble Olav den Hellige det fremste symbolet for både kongemakt og kirke i Norge. Sist på 1100-tallett ble begrepet Rex Perpetuus Norvegiae etablert, Norges evige konge. Martyrøksen som Olav ble drept med kom inn som motiv i det norske riksvåpenet på 1200-talet og har vært der siden.

PILEGRIMSVANDRINGER

Etter hvert ble gravkirken til kongen i Trondheim og trolig også Stiklestad, viktige pilegrimsmål. Olav den Hellige var, og er, helgen både i pavekirken og i den ortodokse kirken. Selv om de fleste pilegrimene var fra Skandinavia, kom det også mange langvegs fra.

OLAVSKIRKER OG OLAVSKUNST

Vi kjenner til mer enn 300 kirker og kloster i Nord-Europa som ble viet til Olav den hellige i middelalderen. De første ble reist i England bare noen tiår etter slaget. På samme måte ble olavskunst i form av maleri, skulpturer og pilegrimsmerke spredt over store deler av Europa. Kanskje det mest eksotiske eksemplet er et maleri på en søyle i fødselskirken i Betlehem, datert til om lag 1160. Olavskirker og olavskunst hører likevel ikke hjemme bare i middelalderen - det blir fremdeles bygd nye kirker og malt ny malerier.

Spilles på Stiklestad amfi
Stiklestad amfi

VARIGHET

ca. 2 timer uten pause

 

Forestillinger i 2026:

Lørdag. 25. juli kl. 19.00
Søndag. 26. juli kl. 19.00
Tirsdag. 28. juli kl. 19.00
Onsdag. 29. juli kl. 19.00

NB! Ikke tillatt med hund i amfiet under forestilling.

PRISER

Amfiet har 4 priskategorier og har
sitteplasser til vel 5.000 tilskuere.

Voksen: 790,-/750,-/650,-/ 590,-
Honnør/student: 690,-/680,-/550,-/490,-
Barn (4–14 år): 390,-/380,-/300,-/ 290,-
Stiklestadkortet 2026: 690,-/680,-/550,-/490,-

TILBUD KJØP 5 BETAL FOR 4
Kjøper du billett til 5 ulike arrangementer får du den billigste gratis. NB! Kan kun kjøpes i resepsjon

Dette gjelder Olsokprogrammet, Vikingsommer og Spelet om Heilag Olav

Grupper over 15

Bestilles på nett eller
ta gjerne kontakt på
tel. 74 04 42 00 / stiklestad@snk.no

Deler av felt B og C er tilpasset rullestolbrukere.

Ta kontakt for bestilling på
tlf. 74 04 42 00
eller e-post stiklestad@snk.no.

slaget på Stiklestad, Peter Nicolai Arbo
slaget på Stiklestad, Peter Nicolai Arbo
SNK/ Øyvind Malum

Handlingen i Spelet om Heilag Olav

På fjellgården Sul, i næreheten av Stiklestad, bor en fredlig bondefamilie. De havner i sentrum for mektige hendelser i en strid som handler om makt over land og rike.

foto SNK/øyvind malum

Rollefigurene i spelet

Hvem var egentlig Tormod Kolbrunarskald? Få en kjapp innføring i rollefigurene i Spelet om Heilag Olav. Deres navn og hvem de er, levde de på ekte eller er de oppdiktet?

1954

Spelets historie

Hvem var forfatteren Olav Gullvåg? Eller komponisten Paul Okkenhaug? Og hvor kom ideen til lensmann Jon Suul fra?

Spelet om Heilag Olav: Historiefortelling, teater, tradisjon og nyskaping – opplevelse og engasjement! Velkommen til Stiklestad!

Spelet utvikles fra år til år og har et magisk grep på sitt publikum. Til nå har over 900 000 personer sett forestillingen om Olav Haraldssons fall på Stiklestad, som oppføres på Nordens største og eldste friluftsteater. Det har vært spel på Stiklestad siden 1954.

Om lag 700 personer er involvert i og omkring forestillingen. Profesjonelle skuespillere står på scenen sammen med amatører. Orkesteret er også sammensatt av profesjonelle og amatører. Andre aktører er kor, statister og et stort frivillig apparat. «Spelet om Heilag Olav» blir fremført på selve slagstedet, Stiklestad, der Olav Haraldsson falt i 1030. Det skjer i et miljø og med en ramme som bare natur, historie og dyktige aktører kan skape.

 

_38A4277

Kunstnerisk lag

Regissør:
Maren E. Bjørseth

Koreograf:
Magnus Myhr

Musikalsk leder:
Torodd Wigum

Kunstnerisk leder:
Nina Wester

Amatørskuespillere

Einar
André Bakken-Lomheim

Jostein
Edvard Haugskott-Pettersen

Helga
Lisa Storhaug

Kvistadbonden
Espen Hovdahl

Gunnhild
Vilde Melgård

Halle
Eivind Stai Skjesol

Grima
Emilie Nessø

Hallgjerd
Amalie Kirkholt Myhre

Finn Arneson
Tore Haugmark

Harald Kongsbror
Espen Olaf Vestvik

Ragnvald Bruseson
Ove Andreas Gjermstad

Biskop Grimkjel
Bård Eriksson

Tord Foleson
Robert Hermann

Ferdakar og "Døden"
Lars Daniel Hjelde

Røverleder
Per Olav Alvestad

Arnljot Gelline
Espen Hovdahl

På scenen

Kong Olav Haraldsson
Morten Svartveit

Torgeir Flekk
Hans Petter Nilsen
bonde på Sul

Gudrid
Ingunn Beate Strige Øien
husfrua på Sul

Gamal Jostein
Even Stormoen
far til Torgeir

Gudrun
Natalie Bjerke Roland
datter

Jostein
André Bakken-Lomheim
eldstesønn

Einar
Edvard Haugskott-Pettersen
yngstestesønn

Torgeir Kvistad
Espen Hovdahl
Kvistadbonden, gift med søster til Gudrid

Halle Torgeirsson
Eivind Stai Skjesol
sønn til Torgeir fra Kvistad

Helga Helgesdotter
Lisa Storhaug
tjeneste jente

Grima
Emilie Nessø
gammel tjenestekvinne

Hallgjerd
Amalie Kirkholt Myhre 
tjeneste kvinne

Gunnhild
Vilde Melgård
Teneste jente

 

Tormod Kolbrunarskald
Aleksander Nohr

Froste
Vetle Røsten Granås

Biskop Grimkjell
Bård Hermann Eriksson

Røverleder
Per Olav Alvestad

Arnljot Gelline
Espen Hovdahl

Høvdinger
Lars Daniel Hjelde
Robert Hermann
Tore Haugmark
Ove Andreas Gjermstad
Espen Olaf Vestvik

Syngende kvinner
Julie Sneve Strand
Live Bardal
Alva Iversen
Anniken Lykke Strand
Kari Lise Skrataas Hynne
Marte Østgård
Lovise Devik Renslo
Johanna Hermann Selseth

 

Dansere
Gårdsfolk
Utburder
Røverbande
Høvdinger
Prester
Hærmenn
Olsokkoret
bakketopp, hest, menn, flagg

FRIVILLIGE

Et stort apparat av omlag 570 frivillige personer tar seg av både de praktiske gjøremålene og sceneprestasjoner som skal til for å arrangere Spelet om Heilag Olav og Olsokdagene på Stiklestad. De organiserer blant annet parkering, salg av billetter, henviser sitteplasser i amfiet og holder orden på scenen. Frivillige tar seg også av rekvisitter, kostyme, sminke og deler av reklamearbeidet. Det er regnet ut at dugnads innsatsen i Spelet har et omfang på nesten 11 årsverk! De frivillige under Spelet om Heilag Olav vant Frivillighetsprisen 2013. Spelnemda koordinerer og leder det frivillige arbeidet knyttet til forberedelser og gjennomføring av spelet.

AMATØRSKUESPILLERE

Amatørskuespillere, dansere og statister har viktige oppgaver i spelet. Det er en stor inspirasjon for amatører å spille sammen med de profesjonelle, og kombinasjonen av amatører og profesjonelle på samme lag skaper energi og entusiasme hos begge parter. Amatørskuespillere, dansere, gårdsfolk og prester kommer fra Verdal Teaterlag. Hærmenn kommer fra Norsk Hærmannsforbund av 29. juli 1995. Ryttere kommer fra Stall Volhaugen i Verdal.

Hester


Frøya

Tøffen

Lukas

Trulte

Blanke

Pluggen

Lin

STIKLESTADPRISEN

Verdal kommune deler ut Stiklestadprisen annenhvert år.

STATUTTER

"Prisen skal deles ut til en skapende eller utøvende kunstner, for en kunsnerisk innsats som har forbindelse med Stiklestad og /eller de ideer og den tradisjon som har forbindelse med olsok. Prisen kan også tildeles en norsk vitenskapsmann eller populærhistoriker for et historisk eller populærhistorisk arbeid, som har levendegjort beghivenheter i norsk historie med tilknyttning til Stiklestad og olsok."

Stiklestadprisen 2026 ble tildelt TORE SKEIE
Les saken her

TIDLIGERE TILDELT STIKLESTADPRISEN

1971 Gisle Straume
1973 Paul Okkenhaug
1975 Trygve Nøvre
1977 Einar Krokstad
1977 Olaug Helberg
1980 Arne Aas
1982 
Sidsel Ryen
1984 
Øyvind Øyen
1986 
Thorbjørn Lindhjem
1988 
Otto Homlung
1990 
Torbjørn Fossum
1992 
Ståle Bjørnhaug
1994 Vera Henriksen
1996 Arnulf Haga
1998 Nils Ole Oftebro
2000 Erik Hivju
2002 Hildegunn Eggen
2004 Ole Kristian Ruud
2006 Eir Inderhaug
2008 Arne Fagerholt
2010 Else Lund og Anne Guri Sende
2012 Lars Roar Langslet
2014 Karsten Alnæs
2016 Håkon Gullvåg
2018 Anne Grosvold
2022 Nils Norman Iversen
2024 Turid Hofstad
2026  Tore Skeie

Med forbehold om feil.
Meldes inn til Ingvill.norum@museenearven.no