Olav Haraldsson

Olav Haraldsson var vikinghøvding og norsk konge, han vart også kalt Olav Digre. Etter at han falt i slaget på Stiklestad i 1030, vart han kåra til helgen, og det er som helgenen Olav den hellige han er mest kjent.

Generelt har vi liten sikker kunnskap om personen Olav Haraldsson, det gjelder særlig tida før han vart konge i 1015. Som konge kan han knyttes til flere utviklingstrekk av kongedømmet: Han var den siste av de tre norske misjonskongene. Storparten av landet var kristna før hans tid, men den første organiseringa av kirka er knytt til Olav Haraldsson. Det er også vanlig meining at han var den første som knytta Trøndelag og de indre Østlandsområda til kongedømmet.

Det er også sannsynlig at Olav la grunnlaget for et riksomfattende lokalt styringsapparat med lendmenn og årmenn. Han gjorde også forandringer i det sentrale styringsapparatet, noe  som seinere viste seg å bli svært nyttig for et mer stødig statlig styre.

Etter 1030 vart Olav den hellige Nordens fremste helgen i middelalderen. Olavsdyrkinga eller Olavkultusen spredte seg også lenger utover enn til Norden. Helgenkongen fungerte dessuten som ”lim” i den norske staten når han vart oppfatta som Rex Perpetuus Norvegiae – Norges evige konge.