NASJONALJUBILEET 2030

Hvorfor feire et nasjonaljubileum i 2030?

1030 er et av de mest symbolsterke årstallene i norsk historie. Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter, fikk dyptgripende konsekvenser for det norske riket politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt. 1030 kan derfor beskrives som et vendepunkt og virkningshistorien utgjør en nasjonal og internasjonal arv som det norske samfunnet fortsatt bygger på. Et sterkt uttrykk for denne nasjonale betydningen finner vi i det norske riksvåpenet: Den norske løve holder Olavs øks, symbolet på kongens martyrdød. Nasjonaljubileet i 2030 er derfor en sak som angår hele landet og gir anledning til å feire at Norge har bestått som rike i tusen år.

Få skikkelser har vært så sentrale i norsk historie som Olav Haraldsson/Olav den hellige. Olav har vært det fremste symbolet for Norge, for landets sentralinstitusjoner og for den norske kulturen i snart tusen år. Det finnes også utallige spor etter helgenkongen både nasjonalt og internasjonalt: olavskirker, pilegrimsveier, olavskunst, olavskilder, sagn og myter, navn på blomster, gater, hus og institusjoner. Denne symbolkraften og kulturarven, ofte kalt olavsarven, er på ingen måte en statisk enhet. Den har alltid kombinert dype historiske røtter med samtidig samfunnsutvikling. I dag inkluderer den derfor kunnskap både om Olavs egen samtid og om hans fortsatt dynamiske virkningshistorie. Skikkelsen Olav tilbyr slik et unikt vindu inn til norgeshistoriens lange linjer og mange lag: en fortelling om hvordan Norge har utviklet seg som noe eget i samspill med resten av verden.

Nasjonaljubileet 2030 tar derfor utgangspunkt i en tusenårig historie uløselig knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, er og skal være.

Dette er bakgrunnen for at jubileet har fått tittelen:


NASJONALJUBILEET 2030 – NORGE I TUSEN ÅR

 

Hovedmål for jubileet

Jubileumsmarkeringer, og spesielt de som er tilknyttet et nasjonalt perspektiv står alltid i fare for å fremstå ekskluderende, tilbakeskuende og mytedyrkende. Samtidig er et nasjonalt jubileum en unik mulighet til å sette søkelys på kompleksiteten som ligger både i nasjonsbegrepet og historien om Norge og til å involvere hele landet i en dialog om nasjon, samfunn og identitet. Et tusenårsjubileum gjør det naturlig å se seg tilbake, men forplikter også til å skue fremover. Nasjonaljubileet 2030 representerer en enestående anledning til å sette det norske samfunnet under lupen – til å diskutere Norge i en fortidig, samtidig og framtidig kontekst. Verdien av denne type refleksjon er allerede anerkjent i Stortingsmelding 25 (2016-2017) Humaniora i Norge.

Nasjonaljubileet 2030 foregår i et norsk samfunn i stor endring. Slike prosesser er krevende og skaper et forsterket behov for kunnskap, refleksjon, dialog og felles opplevelser. Hovedmålet for nasjonaljubileet er derfor å legge til rette for et kunnskapsbasert og inkluderende jubileum som underbygger et livskraftig samfunn. Med dette menes et samfunn med dype historiske røtter, i stadig utvikling, med blikket rettet fremover og kjennetegnet av aktivt medborgerskap.

Hovedmålet uttrykkes ved følgende ambisjoner:

  • å skape en nasjonal jubileumsmarkering som er inkluderende og samtidsrelevant
  • å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er og hva Norge skal/bør være.

En slik refleksjonsinngang krever tid. Det samme gjør ambisjonen om å inkludere hele Norge i jubileet. Derfor er prosessen fram til 2030 minst like viktig som selve jubileumsåret.

 

Gjennomgående perspektiv for jubileet 


Nasjonaljubileet 2030 ønsker å løfte FELLESSKAP som et sentralt motiv. Et velfungerende demokrati kjennetegnes blant annet av rom for uenighet: et uenighetsfellesskap. Dette forutsetter en offentlig samtale som inviterer alle inn, og som både er åpen og åpnende. Nasjonaljubileet 2030 er en god anledning å bygge opp om dette gjennom å invitere til Den store samtalen om Norge. Hvilke grunnpilarer er det norske samfunnet bygd på og hvilke skal bære det videre? En slik samtale kan ta utgangspunkt i følgende fire gjennomgående perspektiv:

IDENTITET
Hvem er vi? Hva skaper et selvbilde? Hvordan forstår og definerer vi oss selv i møte med andre? Hvordan oppstår en følelse av tilhørighet? Og forutsetter et fellesskap enhetlighet?
VERDIER
Den norske grunnloven slår fast at «Verdigrunnlaget skal vere den kristne og humanistiske arven vår», men verdier vil alltid utfordres, diskuteres og potensielt endres. Finnes det et verdigrunnlag som er ufravikelig?
ARV
Hvordan formes vi? Hva tar vi med oss fra fortiden og hva leverer vi videre? I hvilken grad preges vi av våre omgivelser og hvor mye velger vi selv?
FORNYELSE
Hvordan utvikles vi? Hvordan oppstår endring? Hvordan formes et samfunn i spenningen mellom tradisjon og fornyelse? Og hvor viktig er endring for et livskraftig samfunn?

 

Realisering av jubileet  

Realisering av de presenterte ambisjonene forutsetter et tett samarbeid mellom en rekke institusjoner, aktører og steder. Nasjonalt og internasjonalt engasjement må bygges gjennom tett dialog mellom ulike jubileumssteder i inn- og utland. Videre er samhandling mellom kongehus, storting, regjering, kirke og rettsvesen en forutsetning for at jubileet skal etableres som et nasjonalt anliggende. Kunnskapsløftet forutsetter i tillegg en bred satsing innenfor landets forskningsinstitusjoner, samtidig som det stiller strenge krav til nyskapende formidlingsarbeid på et bredt felt av arenaer. I tillegg må jubileet være åpent for ulike initiativ som vokser fram i kjølvannet av en større nasjonal opptrapping.

Med utgangspunkt i dette kan se for seg en jubileumsfeiring som består av følgende element:

A) En forberedelse av jubileumsåret 2030 ved at SNK inngår programskapingssamarbeid med ulike steder/regioner som ønsker å arrangere egne jubileumsår. Gjennom ulike tematiske fokus kan stedene slik bidra med sin historie inn i fortellingen om NORGE I TUSEN ÅR.
Et slikt samarbeid er allerede etablert mellom SNK og Olavsdagene i Sarpsborg for 2019, med utgangspunkt i 1000-årsjubileet for Kong Olavs ekteskapsinngåelse med svenske prinsesse Astrid i Sarpsborg i 1019. Dette gir anledning til å tematisere ALLIANSER i en fortidig, nåtidig og fremtidig kontekst. Samarbeidet markerer en viktig oppstart på forberedelsene til Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR.

B) Felleskirkelig satsning

C) Nasjonale satsinger innenfor forskning, formidling og dialog knyttet til jubileets overskrift.

D) Opprettelse av en jubileumsorganisasjon som arrangerer jubileumsåret 2030 med aksen
Stiklestad – Nidaros som utgangspunkt og med bred deltakelse fra hele landet.

E) Et mangfold av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt.

Familie- og kulturkomiteen understreker i komitemerknad Innst.14 S (2018-2019) behovet for koordinering og forberedelse av jubileet. På denne måten kan det samlede resultatet av de ulike elementene bli et jubileum som utløser lokalt/regionalt engasjement og merverdi i hele Norge. Samtidig vil det bidra til en breddetilnærming til Nasjonaljubileet i 2030 både når det gjelder hvilke tema som berøres og hvem som inkluderes. Samlet vil det gi et jubileum som favner hele nasjonen, som er like fremadskuende som det er fortidsfokusert og som har en samfunnsmessig verdi som vil vare ved også etter jubileumsperioden.

Dokumentene som ligger til grunn for jubileet finnes her:

Sluttrapport forstudie Nasjonaljubileet 2030 NORGE I TUSEN ÅR
Denne forstudien ble opprettet av styret i SNK i 2016 og avsluttet februar 2019. Formålet med forstudien var å utarbeide plattform og konsept for nasjonaljubileet 2030 og skape samarbeids-relasjoner for å kunne realisere satsingen. Sluttrapporten er en oppsummering av de innholdsmessige refleksjoner som er gjennomført i løpet av den 3-årige forstudien og er et uttrykk for den faglige og verdimessige plattform som man anbefaler at jubileet bygger sitt videre arbeid på.
Sluttrapport forstudie Nasjonaljubileet 2030 NORGE I TUSEN ÅR

Forstudie «Visjons og plattformbygging 2030»  Denne forstudien ble opprettet av styret for Stiklestad Nasjonale Kultursenter i 2011 for å utrede ideplattform og innganger til 2030-perspektiv. En rekke anerkjente fagfolk leverte bidrag i prosessen. Forstudien og bidragene finnes her:

Mulighetsstudie «Slagplan 2030»  Denne mulighetsstudien ble gjennomført av Gudmund Hernes i 2014 på oppdrag fra styret for Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Studien representerer et mangfold av ideer til arrangement og mulige perspektiv fram mot 2030 og ble presentert under olsokdagene i 2014. Studien kan leses her: