Slaget på Stiklestad 1030

 Tidlig på året i 1030 brøt Olav Haraldsson opp fra Russland for å vinne kongeriket tilbake.

Motstanderne i Trøndelag og på kysten samla en hær mot han. Denne bondehæren skal ha vært dobbelt så stor som kongshæren.  

Hærene møttes på Stiklestad 29. juli. Det fins en stor litteratur omkring dette slaget, men kildene er få, knappe og prega av legender, så slaget kan ikke rekonstrueres noenlunde sikkert i vår tid. I dag er også landskapet heilt forandra på grunn av seinere ras, så det er vanskelig å se for seg slagstedet fra 1030.

Etter tradisjonen døde kongen av tre sår. Først fikk han en alvorlig skade av et øksehogg. Da lente han seg mot en stein og kasta fra seg sverdet. De to andre såra var det høvdinger i bondehæren, Tore Hund og Kalv Arneson, som påførte han med spyd og øks.  

De eldste kildene tyder på at slaget ikke var særlig langvarig og at kongen falt tidlig på dagen. Slaget på Stiklestad i 1030 skulle bli et symbolsk vendepunkt både for kristendom og kongedømme. Etterpå var det ikke alvorlig motstand mot kristendommen, og landet vart en del av den kristne europeiske kulturkretsen. Motstanden mot et gryende rikskongedømme fikk også en knekk, utviklinga mot en organisert stat med faste inntekter hadde tatt et langt skritt framover.