Rapport fra prosjektet “En levende spelarv på Stiklestad mot 2030”
En levende spelarv på Stiklestad mot 2030
Styret ved Museene Arven har behandlet rapporten for prosjektet «En levende spelarv på Stiklestad mot 2030». Rapporten inneholder anbefalinger både fra prosjektgruppa og et kunstnerisk utvalg.
Prosjektet «En levende spelarv på Stiklestad mot 2030» ble satt i gang 1. april 2022. Prosjektets mål var å tematisere spelarvens fremtid på Stiklestad og utviklingen av Spelet om Heilag Olav spesielt. Prosjektet hadde to fokusområder: kunstnerisk utvikling og bærekraft. Prosjektet er en viktig del av arbeidet frem mot Nasjonaljubileet 2030.
Styreleder Gunnar Bovim sier at styret anerkjenner det omfattende arbeidet som er lagt ned i prosjektet «En levende spelarv på Stiklestad mot 2030» og at styret tar prosjektrapporten til orientering. «Når det gjelder rapportens anbefalinger, ber styret administrasjonen komme tilbake til oppfølgingen av disse. Vi ber imidlertid administrasjonen allerede nå se på muligheten for å følge opp anbefalingen om å engasjere en kunstnerisk leder for Spelet om Heilag Olav», sier Bovim.
Prosjektleder har vært Hanne Vilja Sagmo, som har bred erfaring med lignende prosesser, blant fra Elden på Røros. «Et strategisk valg i starten av prosjektet var å engasjere en ekstern prosjektleder for å sikre et verdifullt utenfra-blikk. Prosjektrapporten er dermed resultatet av et eksternt ledet utviklingsarbeid. Det interne spelproduksjonsperspektivet er ivaretatt gjennom ulike former for involvering. Både Museene Arven og Verdal kommune har eksempelvis vært representert i prosjektgruppa og både frivilligheten og Okkenhaug-familien har vært viktige bidragsytere til prosessen», sier direktør ved Museene Arven, Heidi Anett Øvergård Beistad.
Den fremlagte rapporten består av to hoveddeler: prosjektgruppas rapport og rapport fra kunstnerisk utvalg (ledet av Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teater). Dette vurderer Museene Arvens ledergruppe, som har vært prosjektets styringsgruppe, som en stor styrke: rapporten gir to selvstendige analyser av situasjonen fra to ulike perspektiver.
«Det er også en stor styrke at rapporten baserer seg på et omfattende kunnskapsgrunnlag opparbeidet gjennom individuelle møter, ulike workshops og spørreundersøkelser», sier Øvergård Beistad. I tillegg fremhever hun følgende som en særskilt verdi med arbeidet som nå er gjennomført: «Prosjektet har skapt en forsterket dialog mellom de ulike aktørene som er tilknyttet produksjonen av Spelet om Heilag Olav. I forlengelsen av det har vi alle også fått et tydeligere felles kunnskapsgrunnlag. Denne kunnskapen og den forsterkede dialogen er store ressurser i årene frem mot 2030.»
Selv med sine ulike tilnærminger, er de to delrapportene samstemte i sine hovedanbefalinger. Museumsleder ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Ingegerd Eggen vil spesielt fremheve følgende:
- Rapportens tydeligste anbefaling er knyttet til kunstnerisk ledelse: for å sikre den nødvendige videreutviklingen av spelarven på Stiklestad, både med tanke på kunstnerisk utvikling og bærekraft, bør det ansettes en kunstnerisk leder.
- Innspillene gir en tydelig anerkjennelse av Spelet om Heilag Olavs kunstneriske kvaliteter og potensial (manus og musikk) og samfunnsverdi som møteplass og mestringsarena (frivillighet, rekruttering etc.)
- Utredningsarbeidet har avdekt en bred enighet om at utvikling er viktig, men samtidig ulike forståelser av hva nødvendig utvikling er. I den forbindelse er det interessant at begge rapportene understreker at en bærekraftig utvikling av Spelet om Heilag Olav fremover, forutsetter en forsterket kunstnerisk frihet knyttet til alle aspekter ved produksjonen.
- Både kunstnerisk utvalg og prosjektgruppen sier at man bør benytte momentumet i 2030 til å utvikle et nytt kunstnerisk produkt knyttet til olavsarven på Stiklestad. Begge sier samtidig at Spelet om Heilag Olav må ha et sterkt nærvær i 2030, selv om det skapes et nytt produkt.
- Både kunstnerisk utvalg og prosjektgruppa ser potensialet i og oppfordrer til videreutvikling av spelamfiet. Kunstnerisk utvalg adresserer dette hovedsakelig ut fra et ønske om et visuelt, kunstnerisk løft, mens prosjektgruppa vektlegger publikumskomfort og økonomisk bærekraft. I arbeidet videre vil det være viktig å se dette samlet for å sikre en helhetlig utvikling av spelamfiet som arena, samt å se arbeidet med spelarenaen som et ledd av prosjektet «Formidlingsarena Stiklestad».