Hilsen fra regissøren

I sommer har vi alle sammen rodd, i fellesskap, mot samme mål. Her på Stiklestad har vi rodd sammen mot premiere. Det tar litt tid å finne rytmen, men når man først har funnet den, så går det med stødig kurs framover. Mot spelet.

Da jeg var i tenårene fikk jeg selv være med på en slik begivenhet. Det var «Opera Olav Engelbrektsson» på Steinvikholm slott på Stjørdal. Jeg husker godt følelsen av å få være med på noe som var større enn meg selv. Noe åpnet og inkluderende, men som samtidig satte høye kunstneriske krav. Spel er en smeltedigel av så mangt! Det er historiefortelling og historieforståelse, det er lærerikt og spennende. Samtidig er møtet mellom alle ulike aktører, våre styrker og svakheter, ulike behov og innspill et nettverk som man skal bli kjent med.

Å lage spel er så mye større enn hvert enkeltindivid. Og forestillinga som vi jobber fram mot er bare en liten del av den store organismen som heter «spelet».

Før generalprøven så jeg: en koreograf som står i ringen med sine dansere og lytter til dem. Jeg så ungdommer som lærte bort «solleiken» til barna. Jeg så en Konge og en Skald som tilbragte til med hærmenn og skjoldmøyer, likeverdig og i samme øyehøyde. Som et samfunn der vi har behov for alle styrker og svakheter, der vi alle er best hvis vi spiller på lag.

«Er du nervøs?» spurte alle før vi startet. «Jeg er spent på å møte folka», sa jeg «for det er de som er spelet». Nå har jeg møtt dem. Og det er bare å glede seg! RO!

God fornøyelse!