Digital utstilling – Tore Hunds Čehporis

JUBILEUMSÅRET 2023 – RESSURSER OG RIKDOM – I TORE HUNDS RIKE

Tore Hund fra Bjarkøy ved Harstad, var en av landets rikeste og mektigste høvdinger. Han gikk fra å være Olav Haraldssons lendmann til å bli hans fremste motstander og banemann under slaget på Stiklestad. Endringen kom etter år med kamp om ressurser og rikdom, og spisset seg til i 1023 da kongens årmann, Tore Sel ble drept på Avaldsnes.

I 2023 har derfor Tore Hunds rike jubileumsår som en del av Nasjonaljubileet – Norge i tusen år og nasjonaljubileets tema dette året er «Ressurser og rikdom».

Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Museene Arven vil i årene framover arbeide for å løfte fram det samiske i vår formidling om vikingtid og middelalder. Dette gjøres i samarbeid med de andre museene i Trøndelag

English text: Tore Hunds Čehporis – Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Åarjelsaemien: Tore Hunden Čehporis – Stiklestad Nasjonale Kultursenter

 

Les mer om Nasjonaljubileet her:

Forside – Norge i tusen år (norgeitusenaar.no)

 

 

RESSURSER OG RIKDOM

Ressurser har alltid vært et maktgrunnlag, og ressurskamp sto sentralt i riksdanningsprosessen som kong Olav Haraldsson var en avgjørende bidragsyter til. I 1023 kulminerte dette i den såkalte kornstriden, en uenighet om ressurser som bidro til å forsterke konflikten mellom kong Olav og kystaristokratiet i Vest- og Nord-Norge. Et synlig spor etter denne rikdommen kan vi fremdeles se på Bjarkøy, hvor arkeologene har funnet Tore Hunds nausttomt med plass til skip større enn både Oseberg- og Gokstadskipet.

Grunnlaget for den store rikdommen til høvdingene langs kysten, var i stor grad skattlegging og handel med samene. Varene det ble handlet med var både pelsvarer, sel- og hvalskinnsreip og fugledun, i tillegg bygde samene gode båter. Dette er godt kildebelagt i reiseskildringer fra 800-tallet hvor Ottar fra Hålogaland forteller utførlig både om finnhandel og finneskatt.

Også Snorres fortellinger om slaget på Stiklestad viser at det var tett kontakt og handel med samene:

«Tore Hund hadde hatt finnferd desse to vintrane, og kvar vinter hadde han vore lenge på fjellet og fått overlag mykje gods og hadde drive mange slags handel med finnane. Han lét gjere seg der 12 reins-kufter, med så mykje trolldom at inkje våpen beit på dei, mykje mindre enn på ei ringbrynje»

«Tore Hogg til kongen, og dei skifte nokre hogg, men sverdet beit ikje for kongen der det kom på reinsfellen…»

Soga om Olav den Heilage, kap. 193 og 228, Snorre Sturlason

 

TORE HUNDS ČEHPORIS

I flere kunstneriske framstillinger av Slaget på Stiklestad, slik som i bildet over, er Tore Hund kledd i pesk av reinskinn. I den kristne fortellingen om slaget ble Tore Hund framstilt som en representant for hedendommen gjennom kontakten med samene og den magiske reinskinnskofta. Som kongens drapsmann blir han stående som en mørk kontrast til den kristne kongen og lysende helgen Olav.

Denne stereotype og demoniserende framstillingen av både Tore Hund og det samiske ble videreført og forsterket av nasjonalromantikkens fornorskningsprosjekt. Samenes tilstedeværelse og rolle som sentrale aktører i samfunnet i vikingtid og middelalder har frem til i våre dager blitt kraftig underkommunisert.

For å synliggjøre det samiske i en av de store fortellingene om Norge, har Várdobáiki museum gjennomført et forskningsprosjekt for å gjenskape plagget Tore Hund brukte under slaget. Hos Snorre blir det fremstilt som en kofte, men den bredt sammensatte ressursgruppen ved Várdobáiki kom fram til at det heller kan være en čehporis, dvs. krage/ kappe av reinskinn. Håndverker/duojàr som har gjenskapt denne čehporisen er Ellen Berit Dalbakk.

English text: TORE HUNDS ČEHPORIS – Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Åarjelsaemien: TORE HUNDEN ČEHPORIS – Stiklestad Nasjonale Kultursenter

 

Les mer om Tore Hunds čehporis her:

Tore Hunds čehporis/skinnkrage – Vardobaiki